Orkana forlag

aerfuglensrike
bacalao
barents2
bbestemor_huldt
bbpappas_hemmelighet
beauty_and_truth
brent_land
da_mennesket_skapte_verden
deltidsindianer2
eg-minnest2
feskarbonden
finn-spor-fra-fortida
flate_kaninen
fra-dahl-til-munch2
fran-kust-til-kyst2
gjennom_sibir
grenseliv
grenselos
haakon-den-gode2
hager-mot-nord
hund_katt_mus
hva_er_okonomi2
hverdag-i-ruinene2
ild_og_baal
krig-og-frigjoring-i-nord
musikk_folk_landskap
nord-norge_1
nord-norge_2
nord-norge_3
nordens_plass
nordlysfront2
nordnorsk-julesalme
nye-hoyder
oylandet
philosophy
protracted_reformation2
red_star_in_the_north
sami-stories12
sami-stories22
sosialfaglige_utfordringer
sparebank1_bind1
sparebank1_bind2
spenningens-land
steilneset
stig-besok-hos-onkel-ove
stig-en-tur-i-butikken2
sunn_mat
svenskhuset2
vaid2
vegaoyan2
veien-til-sverige
veiviser_mangfoldige_nord
vinter-i-seregovo2
vit-at-jeg-elsker-deg2

nyheter host 17 2

Søk

Forfattere, mm.

Facebook

facebook

Brukerkonto

Forfattere, redaktører, oversettere, illustratører

Hild Haaheim

hild haaheimHild Haaheim (f. 1955) er bosatt i Fredrikstad. Hun har tidligere utgitt diktsamlingen Opprydding på kryss og vers og vært medredaktør for boka Kvinner på kartet – en kulturhistorisk byvandring i Fredrikstad. Hild Haaheim arbeider ved Høgskolen i Østfold. Nordnorsk julesalme er hennes debut som romanforfatter.

 

Foto: Mikael N. Søyland

Ingebjørg Hage

Ingebjørg Hage (f. 1945) er arkitekt og professor i kunstvitenskap ved Institutt for kultur og litteratur, Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, UiT Norges arktiske universitet. Hennes spesialfelt er arkitektur og arkitekturhistorie, og hun har mellom annet vært leder for forskningsprosjektet Arkitektur i Nord-Norge (Norges forskningsråd) og var medredaktør av boka med samme navn. Hun leder arbeidet med den nettbaserte Arkitekturguide for Nord-Norge og Svalbard. Tidligere var hun kulturvernkonsulent og kulturvernleder i Troms fylkeskommune.

Redaktør for praktverket Hager mot nord, Orkana akademisk 2014 og The Protracted Reformation in Northern Norway – Introductory Studies.

Hanna Horsberg Hansen

hanna horsberg hansenHanna Horsberg Hansen arbeider på Kunstakademiet i Tromsø ved UiT, Norges arktiske universitet som førsteamanuensis. Hun har PhD i kunstvitenskap fra UiT i 2010, da hun disputerte på avhandlingen Fluktlinjer: Forståelser av samisk samtidskunst. På Orkana akademisk har hun bidratt med artikkelen ”Sámi Artist Group 1978-1983: A story about traditions in transition” i Sámi Stories (2014).

I boka Vit at jeg elsker deg: Om kunst og sted fra et nordlig ståsted (2014) med Hanne Hammer Stien som redaktør, har hun skrevet artikkelen ”Kunsten og stedet: ¢It’s not down on any map – true places never are¢”.

Hun er medredaktør i Beauty and Truth/Čáppatvuohta ja duohtavuohta: Dialogues between Sami art and art historical research(2014), hvor hun også har skrevet artikkelen “Beauty and Truth: Dialogues between Sami art and art historical research”.

Hanna Horsberg Hansen works as Associate Professor at Tromsø Academy of Contemporary Art and Creative Writing at UiT The Arctic University of Norway. In 2010 she received her PhD in art history. The title of her thesis was Fluktlinjer: Forståelser av samisk samtidskunst. (Lines of flight: Understandings of Sami contemporary art). She is co-editor of Beauty and Truth/Čáppatvuohta ja duohtavuohta: Dialogues between Sami art and art historical research (2014) where she also have written the article “Beauty and Truth: Dialogues between Sami art and art historical research”. At Orkana akademisk she has previously contributed to the book Sámi Stories with the article “Sámi Artist Group – A story about traditions in transition”, published 2014. In Vit at jeg elsker deg: Om kunst og sted fra et nordlig ståsted (2014), edited by Hanne Hammer Stien, she has written the article ”Kunsten og stedet - ¢It’s not down on any map – true places never are¢”.

Foto: Jens Kristian Nilsen

Elin Haugdal

elin haugdalElin Haugdal (f. 1971) er dr.art og førsteamanuensis i kunstvitenskap ved Institutt for kultur og litteratur, Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, UiT Norges arktiske universitet. Haugdal arbeider med nyere, offentlig arkitektur og bosetting i Nord-Norge, Sápmi og Arktis, med fokus på forståelser av modernisme og regionalisme, sted og kultur. Utgitt på Orkana Akademisk er artikkelen ”Landemerker og stedsidentitet” i Hanne Hammer Stiens Vit at jeg elsker deg (2014), og boka Hager mot nord: nytte og nytelse gjennom tre århundrer (2015), hvor hun er redaktør sammen med Ingebjørg Hage og Sveinulf Hegstad og har skrevet artikkelen om Campus Breivika.

Linda Helen Haukland

Linda Helen HauklandLinda Haukland (f. 1971) er stipendiat i sosiologi ved Universitetet i Nordland, Bodø. Hun har mellomfag i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo, master i historie, og pedagogikk fra Universitetet i Nordland. De siste årene har hun forelest i historie ved Universitetet i Nordland.


Nye høyder Om framveksten av Universitetet i Nordland
Orkana Akademisk 2015

Stipendiat Linda Haukland har funnet lange linjer tilbake til kompetansemiljøene i Bodø og Nordland i 1850-årene og fulgt utviklingen innen høyere utdanning helt fram til etableringen av Universietet i Nordland i november 2010. Universitetsprosessen kaller hun "det umuliges kunst" og her forteller om hun arbeidet med boka og innholdet:
- Under arbeidet med å lage en helhetlig framstilling av utviklingen innen høyere utdanning i Bodø og Nordland fra midten av 1800-tallet og fram til Universitetet i Nordland ble vedtatt av Kongen i statsråd den 19. november i 2010 har jeg gang på gang latt meg fascinere av hvor kreativ og innovativ fagmiljøene har vært og hvor mye av utviklingen innen høyere utdanning som har vært drevet fram lokalt.
Et særtrekk ved Universitetet i Nordlands historie er at profesjonsutdanningene har vært en plogspiss som både startet ut og som bidro sterkt til utviklingen av høyere utdanning i byen og i fylket. Framveksten av velferdsstaten krevde kompetansearbeidskraft, og dersom det skulle bli nok sykepleiere og lærere måtte regionen selv etablere utdanningstilbud.
En annen del av historien som er kommet fram, er hvor viktig kontakten med Rogaland og Agder, de to andre regionene som fikk endre institusjonskategori fra høgskole til universitet mellom 2005 og 2010, har vært helt siden 1970-tallet.
Jeg har valgt å konsentrere meg om utviklingstrekk som bidro til framveksten av Universitetet i Nordland. Det har derfor vært naturlig å legge tyngdepunktet i boka til Høgskolen i Bodøs periode fra 1994, og å ha et spesielt fokus på utviklingen av de fire doktorgradsutdanningene som måtte på plass før akkrediteringen kunne skje.
Jeg har hatt en svært spennende reise gjennom arkiv, gjennomgang av klipparkiv og interessante møter med personer som på ulike måter og nivå, og i ulike perioder, var involvert i institusjonsbyggingen.
Det mest spesielle var kanskje å møte Einride Hveding, som både var rektor for Bodø lærerskole og Nordland distriktshøgskole i prøveperioden fram til 1976, og direktør for Høgskolestyret for Nordland fra 1976 til 1990. Han åpnet en lukket tid for meg og hjalp meg med dybdesynet i ulike prosesser som ellers ville blitt vanskelig å trenge inn i.
Framveksten av Universitetet i Nordland er historien om de første spirene til kompetansemiljøer i fylket fram til at Høgskolen i Bodø endret navn til Universitetet i Nordland.


Selv beskriver forfatteren arbeidet med Hverdag i ruinene Bodø 1940 – 1945 slik:

- Det har vært spennende å dukke ned i arkiver og å snakke med tidsvitner om hva som skjedde under krigen i Bodø. Boka forteller om hvordan bybefolkningen løste hverdagen sin og hvordan matmangel, husnød og nærheten til fienden preget dem. Jeg har også intervjuet personer som representerer marginale grupper i Bodø-samfunnet. Boka setter Bodø inn i en større regional og nasjonal sammenheng slik at det som er spesielt for byen kommer frem. Bodø-politiet hadde ingen medlemmer av NS i staben, og ingen av jødene som befant seg i byen under falsk identitet ble angitt. Det er kanskje det mest spesielle ved Bodøs krigshistorie, i tillegg til husnøden som gjorde seg gjeldende på grunn av Hitlers mål om å gjøre byen til et festningsverk mot en alliert invasjon; man prioriterte bunkerser foran boliger på grunn av materialmangelen, forteller forfatteren.

Hun forteller videre om hvordan livet var i byen under krigen:
- Folk søkte mindre fellesskap og gjestfriheten ble avgjørende for at byen skulle kunne pulsere igjen etter bombingen. Folk tok inn i hytter og hus hos venner og kjente som hadde husrom tyskerne ikke hadde rekvirert. Sommeren 1940 bodde også folk i telt i mangel på bolig. Spesielt de siste krigsårene var utfordringer med forsyningene noe som stimulerte husmødrene til kreative middager som kålrabi-biff til søndagsmat og gulrotsyltetøy på et brød som gjorde byen mer vindfull enn noensinne(!), forteller Linda Haukland smilende.

Nordland hadde svært mange fangeleirer for russiske krigsfanger som var holdt som slavearbeidere for tyskerne.
- Enkelte bodde tett på fangeleirene med fanger som de ble kjent med først etter at freden kom. Vennskapet med krigsfangene utviklet seg hovedsakelig i løpet av de tre månedene før de fikk reise hjem. De første månedene etter krigen var det ikke bare jubel, men også behov for oppgjør, hevn og svar på om familiemedlemmer fremdeles var i live, sier Linda Haukland.

Boken gir en unik beskrivelse av livet i Bodø under krigen med sine nærbilder av levd liv satt inn i en historisk sammenheng.

 


 

Bøker av Linda Helene Haukland: Hverdag i ruinene Bodø 1940–1945 og Nye Høyder Framveksten av Universitetet i Nordland, Orkana Akademisk 2015

Sven-Donald Hedman

sven donald hedmanSven-Donald Hedman (1953-2015) var filosofie doktor i arkeologi och en av de allra främsta specialisterna inom sitt primära forskningsfält: samisk bosättning och ekonomi under järnålder och medeltid. En fråga som
Sven-Donald Hedman intresserade sig mycket för var renskötselns uppkomst där han argumenterade för att det kunde ha skett tidigare än vad man traditionellt hade antagit, kanske redan under sista delen av järnåldern. Med anledning av det blev han involverad i flera internationella forskningsprojekt med banbrytande fältarbete i Sverige, Norge och Ryssland. Genom dessa blev han också knuten till Senter for samiske studier vid Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet där han var verksam fram till sin bortgång.
De sista tre åren ledde han forskningsprojektet ”Hunters in transition” och de sista resultaten från projektet blev publicerade i tidskriften Rangifer bara en månad före hans död i april 2015.

Forfatteren bidrar med en artikkel i boka Från kust til kyst Møter, miljø og migrasjon i pitesamisk område, Orkana Akademisk 2015.

Foto: Bjørn Hatteng, UiT Norges arktiske universitet

Sveinulf Hegstad

sveinulf hegstadSveinulf Hegstad (f. 1955) er historiker og fotoarkivar ved Tromsø Museum, Universitetsmuseet, UiT Norges arktiske universitet. Han har i hovedsak arbeidet med sosialhistorie og bygningshistorie og da spesielt knyttet til Tromsø. Endringer i holdninger til fysiske omgivelser har her vært et viktig aspekt. Som leder av fotoarkivet ved Tromsø Museum, har fotohistorie vært en del av hans arbeidsfelt. Hegstad har siden begynnelsen på 1990-tallet hatt en sentral rolle i det frivillige kulturminnevernet.

Redaktør for praktverket Hager mot nord, Orkana akademisk 2014

Foto: Konstanse Karlsen

Synnøve Veinan Hellerud


synnove v hellerud

Foto: Ronald Holmstrøm

Synnøve Veinan Hellerud, f. 1969, er historiker, lærer og forfatter. Hun underviser ved Holtet videregående skole i Oslo. I tillegg skriver hun artikler og bøker om ulike historiske emner for barn, voksne og elever på ungdomsskolen og videregående skole. Hun har blant annet skrevet Siste nytt fra vestfronten (Spartacus 2014). Barneboka hennes, Håkon den gode–mellom to kulturer i vikingtida kom på Orkana i 2013.

Nils Oddbjørn Henriksen

Nils Oddbjorn HenriksenNils Henriksen (f. 1953) er sosiolog og ansatt som professor ved Institutt for helse- og omsorgsfag, Det helsevitenskapelige fakultet, UiT Norges arktiske universitet. Forskningsinteresser er: 1) Helse- og omsorgstjenester for eldre. 2) Helse og rehabilitering. 3) Sosial ulikhet i helse.
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Nils Henriksen bidrar med et kapittel i boka Ergoterapi – mangfold og muligheter Orkana Akademisk 2015.

Foto: Bjørn-Kåre Iversen, UiT Norges arktiske universitet

Mikael Holmberg

Mikael Holmberg er forfatter, illustratør og redaktør, født 1961 i Åbo, Finland, og bosatt i Norge siden 1978. Han har skrevet og illustrert barnebøker samt tegneserier, og ga i 2006 ut Kampen om Sampo (Omnipax). Dette er en versjon for barn av Kalevala, og arbeidet med boka ga ham lyst til å fortsette å fordype seg i Kalevalas verden, noe som resulterte i denne komplett gjendiktningen.

Holmberg har også siden 1980-tallet skrevet sangtekster, mest til eget bruk i sin virksomhet som musiker i bandene Electrobugs og Gjengangerne, men også til andre artister.

Elias Lönrot: Kalevala, Finlands nasjonalepos, først utkommet i Finland i 1835. Gjendiktet av Mikael Holmberg og utgitt på Orkana i 2017. 

Merete Hovdenak

Merete Hovdenak

Merete Hovdenak er utdannet kunsthistoriker fra Universitetet i Oslo, og ansatt som konservator (NMF) ved Würth Galleri, Oslo. I perioden 2008-2014 var Hovdenak ansatt som konservator og avdelingsleder ved Trondheim Kunstmuseum Gråmølna. Hun har forsket på Inger Sitters virke og hennes produksjon ved grafiker Stanley William Hayters Atelier 17. Tidligere har hun vært ansatt som kunstformidler ved Oslo rådhus, Kunstnernes Hus, Høstutstillingen og Astrup Fearnley museet. Hovdenak har bidratt med et kapittel i boka Vit at jeg elsker deg - om kunst og sted Orkana Akademisk 2015.

Foto: Ingerid Jordal / Hammerfest Kunstforening

Alan Hutchinson

alan hutchinsonAlan Hutchinson er historiker ved Universitetet i Nordland. Han har primært arbeidet med oppdragsprosjekter i 20 år, seinest med bidrag til Norges Fiskeri- og Kysthistorie (2014) og Nordlands historie (2015). Etter eget bidrag til det nye Bodø historie (Bind 1, 2009) har han vært billedredaktør for de øvrige bindene. Periodemessig har hans arbeid vært konsentrert om tidlig nytid (1500–1850). Spesialfeltet er nordlandssamfunnet i dette tidsrommet med særlig fokus på forbrukshistorie, handelshistorie og samisk historie.

Forfatteren bidrar med en artikkel i boka Från kust til kyst Møter, miljø og migrasjon i pitesamisk område, Orkana Akademisk 2015.

Foto: Bjørn Hatteng, UiT Norges arktiske universitet

Audhild Høyem

Audhild HoyemAudhild Høyem (f. 1962) er ergoterapeut og ph.d.-student. Hun er ansatt ved Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin, Universitetssykehuset Nord-Norge. Forskningsinteresser er: 1) Utfordringer knyttet til koordinering og kontinuitet for pasienter/brukere med langvarige behov for helsetjenester. 2) Praksisutøvelse i helsetjenesten i skjæringspunktet mellom politiske føringer, faglige idealer og organisatoriske rammebetingelser
3) Felles språk og klassifisering i rehabilitering og tverrfaglig samarbeid.
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Audhild Høyem bidrar med et kapittel i boka Ergoterapi – mangfold og muligheter Orkana Akademisk 2015.
Foto: Privat

Nyheter

29.10.17
Lansering av boken Jens Evensen – Havet, oljen og retten 3. november kl 17 - 19 på Nasjonalmuseet, Solli Plass.
evensen small


28.09.17
helgen i grenseland
Helgen i grenseland – arven etter Trifon fra Petsjenga presenteres på Sør-Varanger bibliotek Kirkenes lørdag 30. september kl 1200
Les om arrangementet på Facebook


20.09.17

Katalog over titler relatert til andre verdenskrig
krigsdagbok isuuu


11.09.17
Lansering av Kalevala den 12.09.17 kl 19-22.
Sted: Deichmanske bibliotek, filial Grünerløkka, Schous plass 10, Oslo

kalevala lansering


07.09.17
Ny Orkana Akademisk katalog kan du se her.
orkana akademisk juni 17


22.05.17
Invitasjon til film og presentasjon av boka Eirik Raudes Land
Se hele invitasjonen her.
Eirik_raudes_land


21.04.17

Gjør hjemmet ditt giftfritt og gi barnet ditt en giftfri start på livet

Gjør hjemmet ditt giftfritt og gi barnet ditt en giftfri start på livet


18.04.17
Unik øyenvitneskildring fra den andre verdenskrig i Murmansk.
Krigsdagbok fra MurmanskKommer i slutten av april.

Orkana
8340 Stamsund
www.orkana.no
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Oslo-kontor:
Industrigata 46 A
0357 Oslo
Tlf: 913 68 260
Utgivelser?
- kontakt forlegger Elisabeth Johansen Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Tlf: 913 68 260 /
redaktør Marcus Bøhn Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Tlf: 900 82 731
Kjøp av bøker:
Bokhandlere: Bestill hosSentraldistribusjon eller forlegger.
Privatpersoner: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. eller bestill her i nettbutikken.
OBS: Porto kommer i tillegg ved kjøp i nettbutikken